Glumsk

Jeg har tatt meg den friheten det tar til å skrive om hjernen bak glumsk. I den forbindelse vil jeg gjerne forhåndsbetale boten, jeg mest sannsynlig må betale for å spre dette budskapet, ved å skrive notatet på bokmål til ære for denne "Per Margit". (Han ville nevnes uten sitt folkeregistrerte navn da dette kunne skape problemer i universet).

Verket om hattefeen "hatt-hatt"(^^) og den mystifiserte "glumsk i mørket", et par cm under den digitale fremvisningen, er en kortfilm med interessante "filmeffekter" for øyet og med behageligheter for øret. Ideen bak accounten var å ha en filserver der "Per Margit" i sin egen lille person kunne legge ut sine maks dårlige filmer og samtidig kjempe en hard kamp mot sin egen perfeksjonisme. Resultatet derimot tok en litt annen vending da folk faktisk begynte å vise interesse for disse videoene. Følg livet til den danseglade mobilen og den mystiske hattefeen på:
http://youtube.com/watch?v=QheFNNiMBiY
http://youtube.com/watch?v=6m6PwLTmDFo

Indiana Jones to the rescue

Jeg sitter her med en sang på hjernen. It goes something like this: "do-do-do-doooo, do-do-doo.. do-do-do-dooooo, do-do-do-do-doo!"
-Denne kjenningsmelodien har erobret 60% av min "funksjonelle" hjernekapasitet (hvilket må være mer enn det jeg normalt er i stand til å bruke) og jeg føler meg vel ved tanken på slik simpelhet som å la den ligge der uforstyrret. Det blir som å befinne seg i et slags musikk-paradis, der materiene og de susete tankene ikke kan forstyrre.
Men uavhengige variabler ligger i luften og forstyrrer denne herligheten.
"Ta deg en bolle! Du har sett alt for mye film"