Jeg sitter her med en sang på hjernen. It goes something like this: "do-do-do-doooo, do-do-doo.. do-do-do-dooooo, do-do-do-do-doo!"
-Denne kjenningsmelodien har erobret 60% av min "funksjonelle" hjernekapasitet (hvilket må være mer enn det jeg normalt er i stand til å bruke) og jeg føler meg vel ved tanken på slik simpelhet som å la den ligge der uforstyrret. Det blir som å befinne seg i et slags musikk-paradis, der materiene og de susete tankene ikke kan forstyrre.
Men uavhengige variabler ligger i luften og forstyrrer denne herligheten.
"Ta deg en bolle! Du har sett alt for mye film"
-Denne kjenningsmelodien har erobret 60% av min "funksjonelle" hjernekapasitet (hvilket må være mer enn det jeg normalt er i stand til å bruke) og jeg føler meg vel ved tanken på slik simpelhet som å la den ligge der uforstyrret. Det blir som å befinne seg i et slags musikk-paradis, der materiene og de susete tankene ikke kan forstyrre.
Men uavhengige variabler ligger i luften og forstyrrer denne herligheten.
"Ta deg en bolle! Du har sett alt for mye film"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar